ABO Inkompatibilitet - Symptomer, årsaker og behandling

ABO-inkompatibilitet er en tilstand som oppstår fordi pasienten får blod som er forskjellig fra hans blodtype. Dette utløser en reaksjon i immunsystemet som kan forårsake en rekke symptomer, inkludert gulsott (gulsott), svimmelhet og kortpustethet.

ABO-inkompatibilitet behandles best umiddelbart. Ellers vil det øke risikoen for komplikasjoner, i form av:

  • Blodpropp
  • Hjertefeil
  • Redusert blodtrykk.

Denne hendelsen er sjelden fordi før en blodoverføring utføres, vil donors blod bli undersøkt og matchet med mottakerens blod.

Symptomer på ABO-inkompatibilitet

Denne tilstanden kan forårsake gulsott eller gulsott. Når gulsott vises, vil fargen på huden og det hvite i øynene bli gulaktig.

Bortsett fra gulsott, ABO-inkompatibilitet kan også forårsake andre symptomer som:

  • Feber
  • Vanskelig å puste
  • Muskel smerter
  • Kvalme og oppkast
  • Smerter i magen, brystet eller ryggen
  • Urin med blod
  • Hevelse eller infeksjon på injeksjonsstedet for blodoverføringer.

Årsaker til ABO-inkompatibilitet

I utgangspunktet er blod delt inn i 4 grupper, nemlig A, B, AB og O. Hver blodtype har forskjellige proteiner i blodcellene.

ABO-inkompatibilitet oppstår når en person mottar en blodoverføring fra en annen blodgruppe. Blodoverføringer med ulike blodtyper får immunsystemet til å angripe og ødelegge celler i det mottatte blodet, fordi de regnes som fremmede stoffer som kan skade kroppen.

I tillegg til blodoverføringer, kan ABO-inkompatibilitet også forekomme hos noen som har en organtransplantasjon fra en person med en annen blodtype.

ABO Inkompatibilitetsdiagnose

Diagnose begynner med å observere symptomene som vises. Hvis det oppstår symptomer når en blodoverføring utføres, vil legen umiddelbart stoppe transfusjonen. Etter det kan diagnosen fortsette ved å gjennomføre tester. Noen av testene som brukes for å diagnostisere ABO-inkompatibilitet er:

  • Blodprøve. Målet er å finne ut om det er skade på røde blodlegemer.
  • Urinprøve. Denne testen tar sikte på å oppdage hemoglobin i urinen.
  • Testpassform. Undersøkelser som er utført før man gir dette blodet vil bli gjentatt på nytt for å se om det er misforhold mellom giverens og mottakerens blod.

Under diagnoseprosessen vil legen også observere pasientens blodtrykk, hjertefrekvens, pust og kroppstemperatur.

ABO Inkompatibilitetsbehandling

Hvis det er påvist at pasienten har ABO-inkompatibilitet, vil legen sende pasienten til intensivavdelingen (ICU). Behandlingen som gis vil være tilpasset symptomene som vises, og har som mål å forebygge hjertesvikt, blodpropp og senke blodtrykk.

Hvis det presenterende symptomet er gulsott, da kan håndteringen være i form av:

  • Administrering av injiserbart immunglobulin.
  • Fotototerapi eller lysterapi. Denne terapien bruker et spesielt lys som gjør det lettere for kroppen å skille ut bilirubin, enten gjennom urin eller avføring.

Imidlertid krever ikke all ABO-inkompatibilitet som forårsaker gulsott intensiv behandling. Gulsott kan også behandles på enkle måter, som å spise mer. Ved mye spising vil aktiviteten i tarmene øke slik at flere stoffer som forårsaker gulsott (bilirubin) blir bortkastet fra kroppen.

Intensiv behandling for ABO-inkompatibilitetspasienter som har gulsott justeres til mengden bilirubin i blodet. Derfor må pasienten først rådføre seg med en lege angående behovet for eller ikke å utføre intensiv behandling, samt fordelene og risikoene ved behandlingen som utføres.

Hvis det oppstår en allergisk reaksjon, som svimmelhet, oppkast og kortpustethet, vil antihistaminer og kortikosteroider bli gitt.

Husk at behandlingen må tilpasses symptomene, alvorlighetsgraden og den generelle tilstanden til pasienten. Ikke bruk stoffene ovenfor uten veiledning og råd fra en lege, fordi det har potensial til å forverre tilstanden.

Forebygging av ABO-inkompatibilitet

ABO-inkompatibilitet er en tilstand som kan forebygges. Sykehuset har implementert standard operasjonsprosedyrer (SOP) og kryssmatching av donorblod med mottakere, før det utføres blodtransfusjoner. Implementering av SOP-er for blodtransfusjoner, som å sjekke mottakerens blodgruppe, sjekke identiteten og kompatibiliteten til donorblod, og å kontrollere blodtypen og pakken på nytt før transfusjon, er et forsøk fra sykehuset for å forhindre ABO-inkompatibilitet. Fellesskapets rolle er å respektere handlingene til medisinsk personell når de utfører SOPs, mens de fortsatt overvåker om noe ikke er opp til standarden.