Cyklofosfamid - Fordeler, dosering, bivirkninger

Cyklofosfamid er et legemiddel som brukes til å behandle kreft, inkludert lymfom, leukemi, eggstokkreft, retinoblastom eller brystkreft. I tillegg kan dette stoffet også brukes i behandlingen av nefrotisk syndrom.

Cyklofosfamid virker ved å skade kreftcellenes DNA, og dermed stoppe veksten av kreftceller. Dette stoffet virker også ved å undertrykke immunsystemet eller immunsystemet, så det kan brukes som et immunsuppressivt legemiddel i behandlingen av nefrotisk syndrom.

Dette stoffet er tilgjengelig i form av injeksjoner og bør kun gis av en lege eller medisinsk personell under tilsyn av en lege på et sykehus.

Cyclofosfamid varemerke: Syklofosfamid, syklofosfamidmonohydrat, syklovid

Hva er cyklofosfamid

gruppeMedisin på resept
KategoriKjemoterapimedisiner eller immundempende legemidler
FordelBehandler kreft og brukes i behandling av nefrotisk syndrom
Brukt avModen
Cyklofosfamid for gravide og ammende kvinnerKategori D: Det er positive bevis for risiko for det menneskelige fosteret, men fordelene kan oppveie risikoen, for eksempel for å behandle en livstruende situasjon. Cyklofosfamid absorberes i morsmelk, så det bør ikke brukes under amming, før 1 uke etter behandling det er ferdig.
LegemiddelformInjeksjon

 Forholdsregler før bruk av cyklofosfamid

Cyklofosfamid vil bli gitt av en lege eller lege under tilsyn av en lege på et sykehus. Det er flere ting som må vurderes før du bruker dette stoffet, nemlig:

  • Fortell legen din om eventuelle allergier du har. Cyklofosfamid bør ikke gis til pasienter som er allergiske mot dette stoffet eller mot andre kjemoterapimedisiner, for eksempel busulfan.
  • Fortell legen din dersom du har eller har hatt leversykdom, nyresykdom, lungesykdom, vannlatingsproblemer, hjertesykdom, svekket immunsystem, en infeksjonssykdom eller en benmargssykdom som forårsaker anemi, trombocytopeni eller leukopeni.
  • Fortell legen din dersom du har eller nylig har blitt operert i binyrene, gjennomgår kjemoterapi eller strålebehandling
  • Fortell legen din dersom du er gravid, ammer eller planlegger graviditet. Bruk effektiv prevensjon for å forhindre graviditet under behandling med cyklofosfamid i opptil 4 måneder – 1 år etter avsluttet behandling.
  • Ikke amme babyen mens du tar cyklofosfamid i opptil 1 uke etter at behandlingen er fullført.
  • Fortell legen din at du tar cyklofosfamid hvis du planlegger å ha tannbehandling eller kirurgi.
  • Unngå så mye som mulig nærkontakt med personer med smittsomme sykdommer som lett overføres, for eksempel influensa, mens de gjennomgår behandling med cyklofosfamid, fordi å ta dette stoffet kan øke risikoen for å få det.
  • Fortell legen din dersom du planlegger å bli vaksinert mens du er på cyklofosfamidbehandling.
  • Rapporter til legen din umiddelbart hvis du opplever en allergisk reaksjon, alvorlig bivirkning eller overdose etter å ha tatt cyklofosfamid..

Dosering og bruksanvisning for cyklofosfamid

Dosen av cyklofosfamid gitt av legen vil bli tilpasset pasientens tilstand. Cyklofosfamin vil bli injisert i en vene (intravenøs / IV). Generelt er doseringen som følger:

  • Tilstand: Kreft

    Voksne: Dosen er 40–50 mg/kg kroppsvekt i delte doser over 2–5 dager og gjentas etter 2–5 ukers behandling.

  • Tilstand: Brystkreft

    Voksne: Dosen er 600 mg/m2 kroppsoverflate (LPT), kan kombineres med andre kreftmedisiner.

  • Tilstand: Non-Hodgkins lymfom

    Voksne: Dosen er 600–1500 mg/m2 kroppsoverflate (LPT)

  • Tilstand: nefrotisk syndrom

    Voksen: Dosen er 2–3 mg/kg, kan gis i opptil 12 uker når behandling med kortikosteroider er mislykket.

Hvordan bruke cyklofosfamid riktig

Cyklofosfamidinjeksjon vil bli gitt på sykehuset. Denne medisinen vil bli injisert direkte av en lege eller medisinsk personell under tilsyn av en lege. Følg legens instruksjoner mens du tar medisiner for maksimal behandlingseffektivitet.

Legen vil injisere stoffet i pasientens vene. Mens de bruker cyklofosfamid, anbefales pasienter å drikke mye vann slik at de kan tisse ofte. Dette er for å forhindre forstyrrelser i nyrene og blæren.

Fortsett å ta medisiner som anbefalt av legen din selv om tilstanden din blir bedre. Ikke stopp behandlingen uten å konsultere legen din først.

Under behandling med cyklofosfamid, følg medisineringsplanen som er foreskrevet av legen din. Du vil bli bedt om å ta regelmessige blodprøver, slik at responsen på behandlingen og tilstanden din kan overvåkes ordentlig.

Interaksjon mellom cyklofosfamid og andre legemidler

Bruk av cyklofosfamid med andre legemidler kan forårsake en rekke legemiddelinteraksjoner, nemlig:

  • Økt risiko for hjerteskade når det brukes sammen med doksorubicin
  • Økt risiko for å utvikle blodsykdommer når det brukes sammen med legemidler ACE-hemmer, natalizumab, zidovudin eller tiaziddiuretika
  • Økt risiko for lungeskade ved bruk sammen med amiodaron
  • Økt risiko for nyreskade når det brukes sammen med amfotericin B
  • Økt risiko for vannforgiftning ved bruk sammen med indometacin
  • Økt risiko for leverskade når det brukes sammen med azatioprin
  • Økte blodnivåer av cyklofosfamid som kan øke risikoen for irritasjon av slimhinnen i munnen og magen (slimhinnebetennelse) når det brukes sammen med proteasehemmere, som ritonavir-lopinavir
  • Økt risiko for slimhinnebetennelse og okklusjon av små vener ved bruk sammen med busulfan
  • Økt risiko for å utvikle hjernesykdommer eller encefalopati når det brukes sammen med metronidazol
  • Redusert arbeid av immunsystemet når det brukes sammen med ciklosporin
  • Økt risiko for respirasjonsstans (apné) hvis det brukes sammen med muskelavslappende midler, som suxametonium

Bivirkninger og farene ved cyklofosfamid

Noen av bivirkningene som kan oppstå etter bruk av cyklofosfamid er:

  • Kvalme eller oppkast
  • Diaré
  • Mageknip
  • Hud og negler blir mørkere i fargen
  • Hårtap

Sjekk med legen din dersom bivirkningene ovenfor ikke forsvinner eller blir verre. Oppsøk lege umiddelbart hvis det er en allergisk reaksjon på stoffet eller en mer alvorlig bivirkning, for eksempel:

  • Trost i munnen og tungen som er tung og ikke blir bedre
  • Forstyrrelser i nyrene og urinveiene, som kan karakteriseres av symptomer som vanskeligheter eller manglende evne til å urinere, eller urin som kommer ut lite eller svært sjelden vannlating
  • Hjerteskade eller hjertesykdom, som kan karakteriseres av hevelse i bena, uregelmessig hjerterytme, kortpustethet eller brystsmerter
  • Anemi, som kan karakteriseres av svakhet, tretthet, sløvhet eller blek hud
  • Smittsom sykdom, som kan karakteriseres av feber eller sår hals som ikke blir bedre
  • Lette blåmerker, blodig avføring eller svart avføring
  • Alvorlige magesmerter, gulsott eller mørk urin
  • Psykiske og stemningslidelser