Metylfenidat - Fordeler, dosering og bivirkninger

Metylfenidat er et medikament for å kontrollere symptomene på oppmerksomhetssvikt hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD). Dette stoffet brukes også i behandlingen av narkolepsi, en søvnforstyrrelse som får pasienter til å sovne plutselig.

Metylfenidat virker ved å balansere nivåene av kjemiske forbindelser i hjernen (nevrotransmittere), nemlig dopamin og noradrenalin i hjernen. På den måten kan konsentrasjon og fokus økes, og atferdsforstyrrelser kan kontrolleres.

Metylfenidat varemerke: Concerta, Methylphenidate HCl, Prohyper 10

Hva er metylfenidat

gruppeMedisin på resept
KategoriNervesystemet stimulerende
FordelLindrer symptomene på oppmerksomhetssvikt hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) og behandle narkolepsi.
Forbrukt avVoksne og barn 6 år
Metylfenidat for gravide og ammende kvinnerKategori C: Dyrestudier har vist uønskede effekter på fosteret, men det er ingen kontrollerte studier på gravide kvinner.

Legemidler bør kun brukes hvis den forventede fordelen oppveier risikoen for fosteret.

Metylfenidat kan absorberes i morsmelk. Hvis du ammer, ikke bruk dette legemidlet uten å konsultere legen din først.

LegemiddelformSlow release tabletter og caplets

Advarsler før du tar metylfenidat

Metylfenidat bør ikke brukes uforsiktig og må være i henhold til leges resept. Det er flere ting du bør vurdere før du tar dette stoffet, inkludert:

  • Fortell legen din om eventuelle allergier du har. Metylfenidat bør ikke gis til pasienter som er allergiske mot dette legemidlet eller mot legemidlet deksmetylfenidat.
  • Fortell legen din dersom du tar noen klasse medikamenter monoaminoksidasehemmere (MAOI), slik som isokaboksazid eller selegilin. Metylfenidat bør ikke gis til pasienter som for øyeblikket eller nylig har tatt dette legemidlet.
  • Fortell legen din dersom du har glaukom, alvorlig angstlidelse, Tourettes syndrom, hypertensjon, hjertesvikt, arytmi, hypertyreose eller nylig har hatt et hjerteinfarkt. Metylfenidat bør ikke gis til pasienter med disse tilstandene.
  • Fortell legen din dersom du har eller noen gang har hatt hjertesykdom, hjerneslag, psykose, depresjon, bipolar lidelse, anfall, Raynauds syndrom, alkoholisme, epilepsi, narkotikamisbruk eller noen gang har forsøkt selvmord.
  • Ikke bruk alkoholholdige drikker under behandling med metylfenidat.
  • Ikke kjør kjøretøy eller utfør aktiviteter som krever årvåkenhet etter å ha tatt metylfenidat, da dette legemidlet kan forårsake svimmelhet eller tåkesyn.
  • Snakk med legen din om bruk av metylfenidat hos barn, fordi langvarig bruk av dette stoffet kan påvirke barnets vekst og utvikling.
  • Fortell legen din dersom du er gravid, ammer eller planlegger graviditet.
  • Fortell legen din dersom du tar andre medisiner, inkludert kosttilskudd eller urteprodukter.
  • Fortell legen din med en gang hvis du har en allergisk medikamentreaksjon, overdose eller alvorlig bivirkning etter å ha tatt metylfenidat.

Dosering og regler for bruk av metylfenidat

Dosen av metylfenidat gitt av legen kan være forskjellig for hver pasient, avhengig av tilstanden du ønsker å behandle. Her er forklaringen:

Tilstand: ADHD

  • Dosen for barn i alderen 6–17 år er 5–10 mg, 1–2 ganger daglig. Maksimal dose er 60 mg per dag fordelt på flere doser.
  • Dosen for voksne er 20 mg, 1 gang daglig om morgenen. Maksimal dose er 60 mg per dag.

Tilstand: Narkolepsi

  • Dosen for voksne er 20-30 mg per dag fordelt på flere doser.

Hvordan du tar metylfenidat riktig

Følg legens råd og les informasjonen på etiketten på stoffets emballasje før du tar metylfenidat. Ikke reduser eller øk dosen, og bruk ikke stoffet mer enn den anbefalte tidsrammen.

Metylfenidat-tabletter bør tas 30–45 minutter før måltider eller på tom mage. Svelg medisinen hel med et glass vann, ikke del eller tygg medisinen.

Det anbefales å ta metylfenidat regelmessig til samme tid hver dag for maksimal behandlingseffekt. Ikke ta metylfenidat om natten, da det kan forårsake søvnløshet.

Ikke slutt å bruke dette stoffet uten legens instruksjoner, dette er for å forhindre abstinenssymptomer.

Hvis tilstanden har bedret seg, vil legen redusere dosen av metylfenidat gradvis før behandlingen avsluttes, slik at abstinenssymptomer ikke oppstår.

Hvis du glemmer å ta metylfenidat, ta det umiddelbart hvis pausen med neste forbruksplan ikke er for nær. Hvis det er nært, ignorer det og ikke doble dosen.

Metylfenidat kan forårsake avhengighet. Derfor er det viktig å ta dette stoffet i henhold til doseringen foreskrevet av legen.

Oppbevar metylfenidat-tabletter eller -kapsler i en lukket beholder i et kjølig rom. Beskytt denne medisinen mot direkte sollys, og oppbevar den utilgjengelig for barn.

Metylfenidat-interaksjoner med andre legemidler

Noen av effektene av legemiddelinteraksjoner som kan oppstå hvis metylfenidat brukes sammen med visse legemidler er:

  • Økt risiko for hypertensiv krise som kan være dødelig hvis det brukes sammen med medisiner av klasse monoaminoksidasehemmere (MAOI), slik som isokaboksazid eller selegilin
  • Økt risiko for bivirkninger fra klonidin
  • Økte blodnivåer av fenytoin og trisykliske antidepressiva
  • Redusert effektivitet av antihypertensiva

Metylfenidat bivirkninger og farer

Noen av bivirkningene som kan oppstå etter å ha tatt metylfenidat er:

  • Kvalme eller oppkast
  • Hodepine eller svimmelhet
  • Tap av Appetit
  • Søvnløshet eller søvnvansker
  • Nervøs

Sjekk med legen din dersom bivirkningene ovenfor ikke forsvinner eller blir verre. Oppsøk lege umiddelbart hvis det er en allergisk reaksjon på stoffet eller en mer alvorlig bivirkning, for eksempel:

  • Hyppige og ukontrollerbare bevegelser eller rykninger
  • Tåkesyn
  • Langvarige og smertefulle ereksjoner (priapismus)
  • Anfall eller besvimelse
  • Hjerteinfarkt, som kan karakteriseres av symptomer som brystsmerter og kortpustethet
  • Psykiske lidelser, inkludert selvmordstanker
  • Nedsatt blodsirkulasjon, spesielt til fingrene og tærne, som er preget av nummenhet, frysninger, sår uten noen åpenbar grunn, fingrene og tærne ser bleke, røde eller blåaktige ut
  • Langsommere vektøkning hos barn
  • Hjerneslag, som kan karakteriseres av symptomer som talevansker, nummenhet i ansikt, armer eller ben, eller tap av balanse