Splenomegali - Symptomer, årsaker og behandling

Splenomegali er en forstørrelse av milten på grunn av sykdom eller infeksjon.Vanligvis er milten bare 1–20 cm stor, og veier omtrent 500 gram. Men hos pasienter med splenomegali kan størrelsen på milten være mer enn 20 cm med en vekt som når mer enn 1 kg.

Milten er et organ som ligger i bukhulen, rett under venstre ribbein. Dens funksjoner er mangfoldige, som å filtrere og ødelegge skadede blodceller fra friske blodceller, lagre reserver av røde blodceller og blodplater, og forhindre infeksjon ved å produsere hvite blodceller.

Splenomegali som er klassifisert som alvorlig kan føre til at alle de ovennevnte funksjonene blir forstyrret, slik at pasienten også vil være mottakelig for infeksjon eller blødning. I tillegg er en veldig stor milt også mer utsatt for å sprekke og forårsake kraftige blødninger i magen.

Årsaker til splenomegali

Splenomegali kan være forårsaket av sykdom eller infeksjon, for eksempel:

  • Virale infeksjoner, f.eks. mononukleose
  • Parasittiske infeksjoner, som malaria
  • Bakterielle infeksjoner, inkludert syfilis eller endokarditt
  • Blodkreft, som leukemi
  • Lymfom (kreft i lymfeknuter)
  • Leversykdommer, som skrumplever eller cystisk fibrose
  • Metabolske forstyrrelser, f.eks. Gaucher og Niemann-Pick sykdom
  • Blokkering av blodårene i milten eller leveren forårsaket av blodpropp eller trykk fra andre steder
  • Blodsykdommer som fører til at røde blodceller ødelegges raskere enn de dannes, inkludert talassemi og sigdcelleanemi
  • Inflammatoriske sykdommer, som lupus, sarkoidose og leddgikt
  • Abscess eller samling av puss i milten
  • Kreft som har spredt seg til milten
  • Skader, for eksempel fra støt under idrett

Symptomer på splenomegali

I de fleste tilfeller kan splenomegali oppstå uten symptomer. Noen pasienter opplever imidlertid symptomer i form av smerter i øvre venstre del av magen. Denne smerten kan kjennes til venstre skulder.

Pasienter kan også føle seg mette selv om de bare spiser små porsjoner. Dette kan oppstå hvis milten er forstørret for å presse mot magen, som er rett ved siden av milten. Hvis milten forstørres for å trykke på andre organer, kan blodstrømmen til milten hindres slik at miltens funksjon blir forstyrret.

Blir den større kan milten filtrere flere røde blodlegemer slik at antallet røde blodlegemer i blodet reduseres. Denne tilstanden kan forårsake symptomer på anemi, som blekhet og svakhet.

I tillegg vil infeksjoner også ofte oppstå når milten ikke produserer den nødvendige mengden hvite blodlegemer.

Andre symptomer som kan dukke opp er:

  • Utmattelse
  • Lett å blø
  • Vekttap
  • Gulsott

Når skal man gå til legen

En forstørret milt er ikke alltid et tegn på en alvorlig tilstand. Milten kan forstørre hvis den er overaktiv i å tiltrekke og ødelegge røde blodlegemer. Denne tilstanden er kjent som hypersplenisme.

Likevel må undersøkelsen fortsatt gjøres for å fastslå årsaken til splenomegali. Kontakt lege umiddelbart hvis du opplever smerter i øvre venstre del av magen, spesielt hvis smertene er svært sterke eller blir verre når du puster dypt.

Splenomegali diagnose

Legen vil spørre om symptomene dine, etterfulgt av en fysisk undersøkelse for å føle en forstørret milt i øvre venstre del av magen. Om nødvendig vil legen bekrefte diagnosen ved å utføre følgende tester:

  • Blodprøver, for eksempel en fullstendig blodtelling, for å bestemme nivåer av røde blodlegemer, hvite blodceller og blodplater
  • Ultralyd eller CT-skanning av magen, for å bestemme størrelsen på milten og se tilstanden til andre organer som er deprimerte på grunn av størrelsen på den forstørrede milten
  • MR, for å se blodstrømmen i milten
  • Benmargsaspirasjon, for å oppdage blodsykdommer som kan være årsaken til splenomegali
  • Biopsi (vevsprøvetaking) av milten, for å oppdage mulig lymfom i milten

Splenomegali behandling

Behandling for splenomegali er å behandle den underliggende årsaken. For eksempel kan legen din foreskrive antibiotika for å behandle splenomegali forårsaket av en bakteriell infeksjon.

Splenomegali er ofte asymptomatisk og ingen årsak er funnet. Hos pasienter som opplever denne tilstanden, trenger leger en lengre evalueringstid mens de overvåker utviklingen av pasientens tilstand.

Kirurgisk fjerning av milten (splenektomi) kan utføres under flere tilstander, for eksempel:

  • Milten er for stor, dens funksjon er redusert, og den forstyrrer arbeidet til andre organer
  • Milten er for stor, men årsaken er ukjent
  • Milten er for stor og årsaken kan ikke behandles

Pasienter hvis milt er fjernet kan fortsatt fungere normalt, men er mer utsatt for alvorlig infeksjon. Følgende trinn kan bidra til å redusere risikoen for infeksjon hos pasienter som har hatt en splenektomi:

  • Tar antibiotika etter operasjonen eller hvis det er mulighet for infeksjon
  • Vær mer forsiktig når du har feber, fordi denne tilstanden kan være et tegn på infeksjon
  • Få vaksinasjoner før og etter fjerning av milt, inkludert vaksiner pneumokokk (gitt hvert 5. år etter operasjonen), meningokokk, og influensa type B, for å forhindre lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og infeksjoner i bein, ledd og blod
  • Unngå å besøke områder hvor det er mange tilfeller av infeksjon eller områder med endemiske sykdommer, som malaria

Splenomegali komplikasjoner

Hvis den ikke behandles umiddelbart, kan splenomegali føre til at antall røde blodceller, hvite blodceller og blodplater i blodet reduseres. Som et resultat kan infeksjon og blødning forekomme hyppigere eller oppstå umiddelbart i alvorlig grad.

I tillegg er milten et mykt organ. Hvis den fortsetter å forstørre, er milten utsatt for å briste eller lekke. Dette kan utløse blødninger i bukhulen som kan føre til massivt blodtap, hypovolemisk sjokk og til og med død.

Forebygging av splenomegali

Splenomegali kan forebygges ved å unngå ting som kan utløse denne sykdommen, nemlig på følgende måter:

  • Reduser forbruket av alkoholholdige drikker for å forhindre skrumplever
  • Vaksiner deg hvis du ønsker å reise til malaria-endemiske områder
  • Bruk bilbelte når du kjører eller kroppsrustning når du trener, for å forhindre skade på milten