Drukning - Symptomer, årsaker og behandling

Drukning er en tilstand som forårsaker forstyrrelser i luftveiene, på grunn av at væske kommer inn i luftveiene. Denne tilstanden er svært dødelig fordi den kan føre til døden. Basert på WHO-data i 2015 kunne ikke så mange som 360 000 drukningsofre reddes.

Drukning er den vanligste dødsårsaken hos spedbarn og barn. Tilfeller av drukning i tidlig alder som ofte forekommer er nyfødte som drukner i badekaret på grunn av uforsiktighet fra omsorgspersonene når de bader dem, eller barn i alderen 1-4 år som drukner i svømmebassenget på grunn av manglende foreldretilsyn.

Eldre barn eller voksne slipper heller ikke unna drukningsfarene. Dette kan forekomme på steder som fiskedammer, elver, innsjøer eller havet.

Drukningssymptomer

En druknende person kan vise tegn på en panikkstemme, og kroppsbevegelser for å nå vannoverflaten eller for å ringe etter hjelp. Hos drukningsofre som fortsatt blir reddet, er symptomene som vises:

  • Hoster
  • Kaste opp
  • Vanskelig å puste
  • Brystsmerter
  • Hovent mageområde
  • Blått og kaldt ansikt.

Gi førstehjelp hvis du finner offeret drukning, og ta ham umiddelbart til nærmeste sykehus.

Årsak til drukning

Drukning er forårsaket av manglende evne til å plassere munnen og nesen over vannoverflaten, og til å holde pusten når man er under vann i en viss periode. I denne tilstanden kan vann komme inn i luftveiene slik at oksygentilførselen stoppes, noe som resulterer i skade eller forstyrrelse av kroppens system.

Tilfeller av drukning kan utløses av en rekke faktorer, for eksempel:

  • Kan ikke svømme.
  • Får et panikkanfall mens du er i vannet.
  • Faller eller glir ned i et vannreservoar eller en vask fylt med vann.
  • Inntak av alkohol før svømming eller seiling.
  • Lider av en sykdom som gjentar seg mens du er i vannet, for eksempel hjerteinfarkt, epilepsi eller hjernerystelse.
  • Ikke overvåke og vokte babyer eller barn når de er på steder som er utsatt for drukning, for eksempel badekar, fiskedammer, svømmebassenger, vannreservoarer, elver, innsjøer eller havet.
  • Naturkatastrofer, som flom eller tsunamier.
  • begå selvmord.

Drukningsdiagnose

Drukningshendelsen krever umiddelbar behandling. Det viktigste er å se etter tegn på hjertestans og pustestans, fordi det er nødvendig med hjerte-lungeredning før alle diagnostiske prosedyrer gjennomføres.

Diagnose stilles gjennom fysisk undersøkelse, spesielt ved å undersøke luftveisfunksjonen til drukningsofre. Leger kan også utføre tester for å avgjøre om det er hypotermi, som er en tilstand der pasientens kroppstemperatur faller dramatisk fra normal temperatur.

Om nødvendig vil det også bli utført laboratorietester for å se nivåene av elektrolytter, hemoglobin og hematokrit (forholdet mellom volumet av røde blodlegemer og det totale blodvolumet).

Diagnose kan også stilles gjennom bildediagnostikk for å se tilstanden til innsiden av kroppen, for eksempel røntgen av thorax for å undersøke pasientens lunger. Hos drukningsofre som mistenkes for å ha traumer i hodet eller nakken, kan legen utføre en CT-skanning av hodet eller nakkeryggen.

Drukningshåndtering

Hvis du ser noen som ber om hjelp fra å drukne, kan du gjøre følgende:

  • Hjelp umiddelbart offeret med å komme seg opp av vannet og flytte ham til land, eller be om hjelp fra noen som har evnen til å svømme, eller til stranden eller svømmebassenget. Hvis ikke, kontakt et nødhjelpssenter umiddelbart.
  • Kast en flytende gjenstand der offeret kan nå den, for eksempel en redningsvest, svømmebånd eller tau. Gjenstander som kastes skal ikke skade offeret. Denne hjelpen kan holde offeret flytende og bevisst.
  • Hos drukningsofre som har blitt vellykket overført til overflaten, kan munn og nese sjekkes, enten de blåser luft eller ikke. Se også bevegelsen til offerets bryst.
  • Deretter kontrollerer du pulsen på offerets hals i 10 sekunder.
  • Hvis det ikke er puls, så utfør hjerte-lunge-redning (HLR) el hjerte-lungeredning (HLR), som følger:

    - Plasser drukningsofferet til å sove på ryggen, og plasser deg ved siden av offeret, mellom nakken og skuldrene.

    - Stable begge hendene og legg dem på offerets bryst. Posisjonen til armene må være rett.

    - Gi dytt eller trykk fra topp til bunn, til offerets bryst beveger seg ca. 5 cm.

    - Åpne offerets munn og nese, og blås deretter gjennom munnen to ganger i løpet av ett sekund. Gjenta å gi skyv til offerets bryst i 30 ganger og to slag inn i munnen til offerets bryst begynner å utvide seg.

  • Vær forsiktig med å plassere offerets hode og nakke når du gir HLR.
  • Hvis offeret drukner i kaldt vann, tørk umiddelbart, skift klær og dekk til med et varmt teppe.
  • Ta umiddelbart det druknende offeret som kan hjelpes til nærmeste sykehus.

Når du kommer til sykehuset vil legen vurdere pasientens luftveier, pust og hjerteevne som et første skritt. Om nødvendig vil legen utføre HLR på nytt, gi ekstra oksygen og installere et pusteapparat, spesielt hos pasienter som opplever pustestans og nedsatt bevissthet. Legen vil også vurdere om offeret må behandles på intensivavdelingen (ICU).

Forebygging av drukning

Selv om det er dødelig, kan drukning forhindres før det skjer. En rekke ting som kan gjøres for å forhindre at denne hendelsen skjer er:

  • Ved å stenge tilgangen til steder fylt med vann tett. Du kan bruke en låst dør eller et gjerde som ikke er lett å passere, spesielt av barn.
  • Gi alltid tilsyn til barn når de er på steder som er utsatt for drukning, som badekar, svømmebassenger, fiskedammer, innsjøer, elver og sjøen.
  • Ikke bruk alkoholholdige drikker før du svømmer, fisker, seiler eller fisker.
  • Fortell legen din dersom du tar beroligende midler når du må jobbe eller bevege deg i områder som er utsatt for drukning.
  • Lær og forstå den riktige teknikken for å utføre HLR, for å kunne gi assistanse til en druknende person.

Drukningskomplikasjoner

Følgende er en rekke drukningskomplikasjoner som er i faresonen, avhengig av hvor lenge offeret ikke har fått oksygen:

  • Ubalanse av væsker og forbindelser i kroppen.
  • Hemolyse, nemlig ødeleggelse av røde blodlegemer.
  • Lungebetennelse eller betennelse i en eller begge lungene.
  • Akutt lungesviktsyndrom.
  • Hjertefeil.
  • slag.
  • Hjerneskade.